Nå som nyttårsbluesen har begynt å legge seg, går det an å løfte blikket mot året som kommer.
Noen nevnte nylig at de liker å kategorisere år etter det mest bemerkelsesverdige som hendte, og det kan jeg kjenne meg igjen i – etter videregående greier jeg å holde styr pretty much kun fordi de kan oppsummeres som
- folkehøyskoleåret
- det svarte året
- Mexicoåret
- og
- Fotofagskoleårene/Trondheimsårene
- barjobbingsåret
- LIPA-året, og
- loke-med-band-i-Oslo-og-ikke-helt-få-det-til-året.
Nå deler jeg som regel år inn etter sommerferier, fordi det gjerne er etter disse forandringene inntreffer. Derfor kan det siste året i rekka halveis betraktes som ongoing år: I hvert fall om jeg nå skal dele det opp eter nyttårsaften. Og holly jolly yuletide: 2011 har vært et major step-up fra 2010.
Sånn rent bortsett fra at alt måtte være et steg oppover fra året Liverpool/Oslo 2010, så viste 2011 seg å by på et par decidedly positive vendinger. Siden jeg allerede er på lister’n, hvorfor ikke oppsummere:
- I februar kom muligheten, som utviklet seg til prøverunden, som resultererte i oppdraget å oversette min første bok: Den 400 siders selvbiografien til en av verdens største kjendiser, Ozzy Osbourne.
- I april kom endelig den blant oss nye omtalte muligheten til å sette i gang innsillingene av min debut-EP, med min bestevenn i Liverpool. Dette skjedde over et par uker hvor jeg bodde hos ham…
- …noe som utviklet seg til at vi vart førrelska i kvarainner. Søt musikk. Lange kvelder. Fyllesex etter hans showcase på LIPA. Det kunne blitt kleint. Jææævlig kleint. Men det ble jævlig bra.
- På ett eller annet tidspunkt etter det gikk jeg til innkjøp av studiolys, og innredet et fullt fungerende hjemmefotostudio, hvor jeg nå tar i mot kunder av Svart Katte Photo.
- Mot sommeren fikk jeg hovedrollen i en temmelig alvorlig kortfilm, hvor jeg endelig fikk sjansen til å sminkes som narkotikamisbruker, kutte min egen strupe på film og komme hjem til min gryende romanse badet i blod. Det at jeg bare har fått sett den ferdige filmen én gang siden, og at utdelelsen av eksemplarer til medvirkende har latt vente på seg i over et halvt år nå, får så være.
- Mot høsten tilspisset bandomstendighetene mine seg til å få med på laget den beste gitaristen jeg kunne fått: Tidligere omtalte bestevenn, nå boy toy, James, som har vært en del av min musikkproduksjon fra början av. Samtidig fant jeg bandets riktige navn, image og over all pakke, og reslutatet er min baby, I, Volatile.
- På senhøsten, mens jeg var busy med gjeninnspilling av noe av vokalen til den kommende EPen, fant våre første konserter sted, fordelt på Liverpool og Oslo. Intens øving, noe neglebiting, men suksess.
- I vinter, for bare noen uker siden, gjorde jeg til min eget overraskelse såpass godt inntrykk på at relativt profilert og spissfindig nyoppstartet dameblad (hvis navnt ennå skal være unevnt) at jeg ble hyra på stedet, som fotograf såvel som skribent. Foto og tekst av frøken Katte er alt i mølla for trykking allerede i første nummer!
- Det nest siste jeg gjorde i år, var å oppfylle en drøm jeg har kastet ball med i hele mitt voksne liv: Jeg inket meg. Hihi.
- Det aller siste jeg gjorde i år, før nyttårskjolen kom på, var å fullføre arrangeringen av nevnte EP og overlevere den til lydteknikeren som tar seg av miksinga. Ergo er den å, så nære å være ferdig.
Og 12?
- Det gjelder fortsatt.
Peace, og ha et ålreit ’12 sjæl.
Publisert januar 2, 2012
0