Jeg lider av en sosial sykdom: På nyttårsaften skal jeg ha det GØY, GØYERE, GØYEST!!!
Jeg skal være i toppform, se smashing ut (helst i glitrende outfit som står i stil med fyrverkeriene), føle meg slank og elegant på tross av to ukers julefråtseri, øse overskudd av glede og skravlelyst, ha dritlyst til å drikke sprudlende nyttårssaft fra medbragte plastglass mens vi hyler ‘GNYTTÅR i kulda klokka tolv, der vi stavrer avgårde i høyhælte sko og iskalde strømpeben, med lebestift på tenna og slipset rundt huet. Jeg skal holde det gående til klokka seks og slik rekke å både plukke opp tråden med gamle kjente, få et par nye bekjentskaper, gjøre noen strategiske bissnisstrekk med potensielle, og i hvert fall ha årets mest fabelaktige, minneverdige fest.
Og for å ikke få tidenes skuffelse prøver jeg hvert år å jekke ned forventningene til “I år skal jeg ha det litt moro med noen folk, drikke litt sjampis og prøve å relæxe.”
Og fortsatt går det i dass, år etter år. Nyttårsaften er og blir tidenes kjipeste kveld. Det blir alltid bare stress, og minimalt med moro. Helst har jeg lyst til å legge meg og bare våkne i 2012, men da blir jeg så skrekkelig skuffa over at jeg ikke prøvde engang.
Det er egentlig kjernen i problemet: Om jeg prøver eller ikke prøver å ha det gøy ender jeg uansett opp med å sakte transformeres til Grinchen som stjal nyttårsfeiringa. Jeg greier ikke kvitte meg med forventningene! Jeg VET det blir døvt, men håpet yrer i meg allikevel.
Og nå sitter jeg i Liverpool, med en veldig snill kjæreste, men uten planer – fordi alle vi skulle feire med fikk billetter til det tilsynelatende eneste gode alternativet i kveld mens vi ikke fikk det. Jeg er trøtt, småsyk, gretten, noen kilo feitere siden jul og ikke håpefull. På toppen av det hele kommer jeg sikkert til å føkke opp hans aften i tillegg til min egen.
Så se på dette som min nyttårsutblåsning/håndsutstrekning til likesinnede/sympatiinnhøsting/føkk off til nyttårsvellykkede, og dessuten er alle grincher invitert til min nyttårsanti neste år.
Audrey
januar 1, 2012
Nyttårsbluesen er fast gjest hvert år for min del, men jeg gav opp festinga for flere år siden. Det ble alltid kjipt, alltid noen som slåss, krangla eller grein i løpet av kvelden og ingenting ble halvparten så gøy som man følte man burde ha det. De siste åra har jeg derfor chilla med søstre, svogere og tantebarn, følt meg litt ensom og malplassert men hatt det veldig koselig. Godt nytt år snuppa, sees vel til helga? Klem
Svart Katte
januar 1, 2012
Jepp – jeg er i by’n fra den 6. Fant vi ikke ut at jeg mest sannsynlig skulle være på samme fly som din kjære? Har uansett en innpakka liten sak som ligger og venter på deg!